Top of the World International Piano Competition 2017

Nok en gang har Tromsø arrangert denne etter hvert berømte konkurransen, den 5. i rekke. Nivået har gått bare opp for hver gang etter hvert som rykter har gått rundt. Det betyr flere konkurrenter, men også f. eks anerkjennelse fra Steinway. Og litt økonomisk støtte. Visstnok er konkurransen i 2019 allerede finansiert av imponerte kulturinteresserte.

Årets tøffe konkurranse ble vunnet av Shishkin, som har sittet bak piano side han var 1 år.

Her er min hylles til denne flotte opplevelsen. Men hvor er Tromsø-publikum?

link: http://topoftheworld.no

 

Top of the World 2015

Vel, to år er gått og tiden er igjen inne for den fjerde Top of the World International Piano Competition.

For første gang var det ingen italienske pianister med i år, noe som var litt overraskende siden alle tidligere vinnere har vært italienere.

Men så var spenningen større. Mange nasjoner var representert; Korea, Japan, USA, og ikke minst Russland.

Finalen ble dominert av russere, som også fikk første og tredje prisen, men andre prisen gikk til Sør-Koreanske Park. Alle finalistene var menn, som kanskje betyr at den maskuline spillestilen dominerer pianistverden. Flere gode kvinnelige nådde ikke helt til topps.
Finaleresultatet ble:

  1. Georgy Tchaidze
  2. Jong Hai Park
  3. Evgeny Starodubtsev

På forhånd var jeg spurt om å ta noen bilder underveis og de har jeg satt sammen til denne hyllesten:

Top of the World piano contest

For tredje gang arrangerte musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø en internasjonal pianokonkurranse for unge pianister under 35 år.
For første gang hadde jeg anledning til å oppleve det “live”.

Forventningen min var stor siden jeg har i det siste halvåret hørt begge de tidligere vinnere av konkurransen, Mariangela Vacatello og Alfredo Nose. De kan begge sine saker.

Jeg tok litt ferie og fikk med meg mange av konsertene/fremførelsene. Nivået var utrolig høyt og for den vanlige mannen i gata er det mer snakk om man liker stykkene, heller enn fremføringen. Så jeg hadde ingen klar favoritt og kunne bare nyte den ene pianistens prestasjon etter den andre.
Det hele ble avsluttet med en maratonkonsert i Stortorget med seks av pianistene.

Mest overraskende var likevel å observere de unge talentene. I motsetning til Mozart i Amadeus var de alle hyggelig, blide og imøtekommende.

Etter hvert greide jeg å ta opp kameraet og ta bilder med og uten blitz. Litt varierende kvalitet, men sånn er det.

20130624-221137.jpg

Bilder fra mine “ti på topp” turer. Ja, særlig!

I noen år har noen sløvinger brukt sommeren til å gå opp og ned fjelltopper, bare for å stemple et kort og få en kopp etterpå. (eller noe sånt). Det er jo en kjent sak at har du sett en topp, har du sett dem alle. Så hvorfor man går fra en topp til neste, skjønner jeg ikke. Det er som å ta samme bilde, men med forskjellige flitre på Instagram.

Dessuten burde sommeren brukes til kos, i stedet for til å slite seg ut og komme sykemeldt til jobb etterpå. OK, jeg skal innrømme at med 5 ukers sommerferie, så er det ikke rart at man bruke tida til noe slikt. 3 ukers ferie er akkurat passe til å holde folk unna desperate handlinger.

Men hva med Plan B? Hvorfor skal man BARE på fjelltopper, når det finnes alternativer. Denne sommeren tenkte jeg å demonstrere noen av alternativene. Her er mine bilder fra ti topper rundt i Tromsø og med unntak av en topp, er alle på øya. Så da så.

Og forresten, ut.no kan bare beholde den koppen.

Nikon 40mm F2.8G AF-S DX Micro-Nikkor

Noen eksperimenterer med narko, andre med å hoppe fra fjelltopper. Jeg liker det litt mer lavmælte. Foto. I det siste har jeg kjøpt et par nye objektiver og forsøkt å se verden fra andre perspektiver. Selv om fototeknisk ligger jeg lagt etter andre, så har jeg lært å sette pris på makrofotografering: å ta bilder i naturlig størrelse. Her er noen bilder jeg har tatt med min Nikon.

Death to Bokskya

BoksyaJeg skrev noen tanker om Bokskya for en tid siden. Jeg har nå ombestemt meg. Bokskya må skytes. Jeg tok feil og skeptikere hadde rett.

Hva er det som har skjedd siden sist? Jeg har vært i London, altså utenfor Norge, dvs utenfor mine vanlige nettkontakter. Selv om jeg på forhånd hadde lastet ned bøker i Bosky, så fikk jeg ikke tilgang til mine egne bøker som jeg hadde begynt å lese på uten å måtte logge meg på først. Via 3G, som altså betyr å betale ekstra for en bok man faktisk har kjøpt og betalt. Du må altså være på nett for å få tilgang til en bok du allerede har lastet ned og betalt for.

Jeg var selvfølgelig forberedt på dette og hadde allerede også lastet ned bøkene til Bluefire Reader. Men slik mangel på funksjonalitet er så pinlig ille og etter min mening ulovlig at jeg finner ikke ord for det.

Det er så synd at den norske bokbransjen har bestemt seg for å begå kollektive selvmord og ta livet av det norske språket i samme sleng. Noen burde politianmelde bokbransjen og redde Norge. Hvem er disse folka som bevisst går inn for å gjøre ting vanskelig for andre. Skjønne de ikke at be bare skyver oss over til Amazon og andre?

Noen pisser i boka om vinteren. Andre spytter i motvind. Få gjør begge samtidig.